Ny norsk studie fra NHH: Arbeidsformer trolig endret for alltid

Mange virksomheter har fått erfare at det ikke er «bare bare» å ha de ansatte på hjemmekontor.

Det meste har handlet om koronaviruset i 2020. De fleste har måtte jobbe hjemmefra i en periode. Mange må fremdeles vente en stund før de får returnere til de vanlige kontorene sine permanent.

De fleste virksomheter har implementert digitale samhandlingsverktøy, som Microsofts Teams, og kommet seg tålelig greit gjennom den ekstraordinære våren og sommeren. Men en ny, norsk undersøkelse har avdekket flere nødvendige rammebetingelser om hjemmekontor skal være effektivt over tid.

Doktorgradsstipendiat ved NHH, Dan-Richard Knudsen

Trenger digital kultur

Nylig gjennomførte senter for Digital Business ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen en studie, hvor de gjennomførte dybdeintervjuer med 29 personer om deres erfaringer med hjemmekontor.

Det viktigste er å bygge en digital kultur, der IT-relaterte spørsmål ikke bare havner på bordet til IT-avdelingen. Å utvikle IT-kompetanse hos ansatte er fordelaktig for alle i hele virksomheten. Små og banale IT-problemer bør hver enkelt klare å håndtere selv, så IT-avdelingen ikke blir en flaskehals, sier doktorgradsstipendiat ved NHH, Dan-Richard Knudsen.


For å få til det, er det viktig å legge til rette for kompetansedeling og kontinuerlig læring. Da skaper man en kultur der de som er langt framme drar med seg røkla, slik at ingen blir hengende bak, mener Knudsen.

Standardiser plattform

I tillegg er det avgjørende å standardisere plattformene de ansatte skal jobbe på. Det finnes et berg av samhandlingsverktøy der ute, og uten en felles avtale for hva man bruker og hvordan, blir arbeidet ineffektivt.

Knudsen forteller om en situasjon hvor han hadde sendt invitasjon til et møte på Zoom, mens den andre møtedeltakeren ventet i Teams.

Man må ha en konsensus om valg av plattform. Det er fordeler ved at de ansatte kjenner til flere plattformer. Da oppnår man det vi kaller «digital flerspråklighet». De ansatte blir flinkere digitalt, men netto-effekten tror vi er negativ. Man bør lande på en felles plattform, og være enig om hvor man gjennomfører videomøter og generelle arbeidsoppgaver, sier Knudsen.


En forståelse for andre samhandlingsplattformer enn den virksomheten bruker er nyttig om man for eksempel kommuniserer med tredjeparter på utsiden av bedriften som bruker en annen plattform.

«Aldri har veien til jobb vært kortere, men det har aldri vært lengre hjem».

Felles retningslinjer

Når man har landet valget av plattform, bør man utvikle felles retningslinjer for hvordan plattformene brukes. Flere av de Knudsen og kollegene snakket med i forbindelse med studien kunne fortelle at de har en dårlig smak i munnen av hjemmekontor fordi virksomheten deres mangler en digital retning.

Manges digitale kultur har vokst fram organisk med lite strategisk styring. Det er kanskje naturlig at det ble sånn i starten, men på sikt bør man utvikle tydelige retningslinjer. Lederne bør ta større ansvar for styringen, mener Knudsen.


Imponert over omstillingsevne

Knudsen er for øvrig imponert over hvor raskt bedrifter og virksomheter over hele landet klarte å omstille seg da landet stengte ned i midten av mars.

Norske bedrifter har gjort et hopp i modernisering som kanskje tilsvarer 3-5 år på bare noen få måneder. Unntakstilstanden har tvunget fram en endring som uansett ville kommet. Det viser at endringsevnen absolutt er til stede hos alle. Når det ikke er unntakstilstand går det nok mer på viljen, spekulerer Knudsen.


Han sier han ikke har hørt om noen som ikke er imponert og fornøyd med egne IT-folk som har lagt til rette for at produktiviteten kan opprettholdes selv fra hjemmekontoret. Det betyr imidlertid ikke at alle trives på hjemmekontor.

De som synes det fungerer, opplever seg selv om mer effektivt. De unngår de små avbrytelsene man får i et kontorlandskap. Å slippe reisen til jobb er også noe som bidrar til generelt lykkenivå. De opplever større fleksibilitet, og flere peker på at møter er mer strukturert og konkrete, forteller Knudsen.


På den andre siden er de som ikke trives bedre på hjemmekontoret. Mange av dem opplever at de jobber mer, forteller Knudsen. Jobben kan sive inn i kvelden, terskelen for å sjekke eposter langt etter alminnelig arbeidstid er lavere, og stress blir med inn i kvelden.

En av respondentene sa det veldig fint om hjemmekontor; «Aldri har veien til jobb vært kortere, men det har aldri vært lengre hjem».


Kan få store konsekvenser

Hjemmekontorbølgen kan få store konsekvenser for framtidens arbeidsliv. Arbeidsformene har trolig blitt endret for alltid, hvor terskelen for å la ansatte jobbe hvor og når det passer dem har blitt lavere. Den digitale oppvåkningen nesten alle virksomheter står midt i nå kan få konsekvenser helt opp på samfunnsnivå, sier Knudsen.

På sikt kan det endre hvordan man tenker byplanlegging. Vil små og mellomstore sentrumsbedrifter bli borte fordi de ser de kan kvitte seg med leieutgifter? Arbeidsplassens utforming har vært en viktig del av helhetsvurderingen når man velger arbeidsplass. I framtiden er det ikke sikkert det spiller så stor rolle, og at muligheten for hjemmekontor vil veie tyngre, spekulerer Knudsen.


Er virksomheten din klar til å støtte de ansatte på hjemmekontor? Vi kan hjelpe dere å innføre digitale samhandlingsverktøy riktig. Les mer om vårt produkt, Digital Suksess her.

Vil du høre mer?